Far: Olav E. Dale BRUVIK #(1786 - )
Mor: Anna Johannesdatter Nordre VESET #(1780 - )
   \--- Johannes Olsen Nordre VESET #

Født         : 1812
Død          : 1905

Johannes Olsen N Veset

Mens Napoleonskrigen herjet i Europa, kom en liten
gutt til verden i en liten tømret stue på fjellgården
Veset.
Det var den den 12. februar 1812 i Haus på Osterøy.
Foreldrene var Anna Johannesdatter Nordre Veset
og bonden Ole Einarssen fra Dale.

Han var et energisk lite barn og lærte fort å lese
og skrive. I famillien var det mange tidligere
slektninger som hadde utmerket seg i sport og idrett.

Hjemme i den lille stuen var det skap, brisker og kister langs
veggene. I i en hylle sto de få bøkene som famillien eide,
blandt dem var bibelen og dikterpresten Jens Zetlitz sin sedelære.
Det var ikke nok for ham å lese versene de måtte lære seg utenatt
når lærermesteren hadde skolestue, enten hjemme hos dem eller
hos naboene.
Han ba om å få lese de andre bøkene de hadde hjemme,
men foreldrene måtte ta dem fra ham, for som barn flest
mente de at han ikke behandlet dem så pent. Derfor ble de
gjemt bort, men det stoppet ikke leselysten hans, han fant
dem frem igjen og leste i skjul i lyset fra det lille smårutete
vinduet i tømmerstuen.
Om sommeren måtte alle være med å arbeide på gården fra tidlig
om morgenen til sent på kvelden. Det var ikke slik at foreldrene
ikke ønsket at han skulle lese og skrive, de viste at han ville bli lærd
og innimellom øktene kunne han gå hjem og lese leksene fra skolen,
de skulle bare vist at det var mere voksen litteratur han snek seg til
å lese mens de andre var ute.
Papir til å skrive på var ikke så lett tilgjengelig som nå. Fant han en
papirlapp eller enda bedre en utskrevet sakttebok var den godt egnet
til formålet.
Det var i 14 årsalderen at han for første gang vakte spessiell
oppmerksomhet. Det var før konfirmasjonen, når han gikk for
presten Heiberg i Haus kirke.
Hos presten bodde en teologistudent som var med og hørte på
konfirmantene. Han la merke til hvordan Johannes ordla seg når
han svarte på spørsmålene fra presten. Studenten var Nils Dahl
(1806—1854) far til lagmann Walter Scott Dahl, senere prest
og stortingsmann.
Han ble fassinert av Johannes sine kunskaper, klare sinn og meninger.
Johannes fikk straks rettledning, mye god hjelp og støtte av Nils Dahl.
Det utviklet seg snart et godt vennskap mellom dem, et vennskap som
varte så lenge Nils levde.
Dette vennskapet har Johannes tolket i noen av sine fine dikt.

Lærermangelen i Haus gjorde at Johannes begynte å undervise i
skolestuene allerede som 15 åring. 10 år senere fikk han fast stilling
som lærermester i bygden.
Å skrive dikt hadde han gjort lenge, Nils Dahl som hadde
gode kontakter i byen fikk avisen «Den Bergenske Mercur»
til å publisere noen av hans dikt, da han bare var 15 år gammel.
Flere av byens mektigste menn som stiftamtmann Christie,
bispen Neumann, Lyder Sagen m. fl. la merke til dette.

Etterhvert sendte de bøker til ham, slik at han kunne fortette å
utvide sine samfunnsvitenskaplige og kulturelle kunnskaper.

Noen slektinger ble litt skuffet (eller kanskje misunnelig), de mente
de heller kunne sende penger, som kunne komme til nytte fro dem.
Senere skulle det vise seg at ingen vågde å kritisere noen for å ha
sendt bøker til ham. Kunskap gir makt, og penger, det ble det også
rikelig av.

22 år gammel gifter han seg med Brita Olsdatter fra Vemmalvik i
Bruvik.
I 1834 kjøper de gård i Mjelldalen. Som gårdeier ble han straks bedt
om å være leder ved utskifting av eiendommer i bygden.
Da formannskapsloven kom i 1837, dvs det lokale selvstyre ble
innført i kommunene, ble han valgt inn i heradstyret, og i 1843 i
formannskapet.
I 1842 blir datteren Maria født. Johannes fortsetter som kommunemann
og blir forlikskommisær, snart blir han tatt ut som valgmann og
i 1845 står han, sammen med Søren Jaabæk, som første mann på
listen til Stortinget fra fylket.

Mange i fylket var misunnelig derfor at han hadde
kommet seg så fort fram. Johannes tok seg meget
nær av dette og nevnte det under en samtale med
Christie. Denne ba ham om å fortsette og alltid tenke
selvstendig i tro og gjerning, ikke la seg drive med
partistrømmene.
Dette rådet fre en av Norges mest betydnigsfulle
politikere hadde han i tankene i hele sin karriere
som stortingspolitiker.
Han ble gjennvalgt til alle Storting fra 1845 til 1866.
Bare i en tre årsperiode holdt han seg hjemme pga.
svak helse.
Da kroningen av Sverige og Norges kong Carl IV ble kronet
i Stockhol i 1860, var Johan tilstede ved kroningen og
mottok i den anledning medaljer og diplom. Dette var
nok en oppmuntring og et pålegg til å være lojal mot
unionen.
Fra 1866 ble han hjemme og fungerte som lensmann i Haus.
Stortinget lokket likevel, og han tok en ny periode som
rikspolitiker fra 1877 til 79.

Han solgte gården i 1878. Etter stemmerettsreglene
dengang måtte man eie land for å kunne utøve sin
stemmerett. Uten å kunne være med å avgjøre saker
på Stortinget lot han være å møte en dag i 1879.
Dette ble slutten for en meget oppmerksom og lærd
politiker som sytemet ikke lenger ville ha.

Det er rart å tenke på at denne logikk stengte ute en
av sine beste menn pga at han ikke lenger eide land.

Familie
Gift         : 1834
Mor: Brita Olavsdatter VEMMALVIK #(1806 - )
   \--- Maria Johannesdatter Nordre VESET #(1842 - 1891)